Digital teknologi og innovasjon

Hvorfor tilfeldige tall er avgjørende for digital sikkerhet

En bruker logger seg inn på en nettjeneste. Passordet blir kontrollert, og serveren oppretter en ny innloggingsøkt. Nettleseren får en verdi som forteller tjenesten at brukeren allerede er autentisert. Så lenge denne verdien er gyldig, trenger ikke passordet å sendes på nytt ved hver forespørsel.

Verdien kan se ut som en meningsløs rekke med bokstaver og tall. For serveren er den imidlertid en nøkkel til brukerens konto. Hvis en uvedkommende klarer å gjette en gyldig øktidentifikator, kan vedkommende i et dårlig sikret system få tilgang uten å kjenne passordet.

Her spiller tilfeldighet en avgjørende rolle. En sikker øktidentifikator må være så vanskelig å forutsi at en angriper ikke kan beregne den ut fra tidligere verdier eller andre tilgjengelige opplysninger.

Det samme prinsippet finnes i kryptering, digitale signaturer, autentisering og en rekke andre sikkerhetsmekanismer. Moderne kryptografi bygger på avansert matematikk, men matematikken hjelper lite dersom hemmelige verdier blir generert på en forutsigbar måte.

Derfor er generering av tilfeldige tall et eget fagområde innen digital sikkerhet. Oppgaven er mer krevende enn å få en datamaskin til å vise en tilsynelatende tilfeldig tallrekke.

En tilfeldig tallrekke kan være fullstendig forutsigbar

Det er lett å lage et program som produserer tall som ser tilfeldige ut. Tallene kan fordele seg jevnt, og det kan være vanskelig å oppdage gjentakelser ved å se på noen få resultater.

Likevel kan hele tallrekken være bestemt på forhånd.

En vanlig pseudotilfeldig tallgenerator, ofte forkortet PRNG, bruker en matematisk algoritme og en intern tilstand til å beregne nye verdier. Algoritmen er deterministisk: Hvis den starter i samme tilstand, produserer den samme sekvens.

Dette er nyttig i mange sammenhenger. Forskere kan gjenskape en simulering, programutviklere kan gjenta en test, og spillutviklere kan lage den samme virtuelle verdenen flere ganger ved å bruke en bestemt startverdi.

I slike tilfeller er det en fordel at resultatet kan gjenskapes.

Men en sikkerhetsmekanisme har andre behov. Hvis en angriper kan finne generatorens interne tilstand, kan det i verste fall bli mulig å forutsi fremtidige verdier. Enkelte svake generatorer kan også avsløre informasjon om tilstanden gjennom tallene de produserer.

Problemet ligger altså ikke nødvendigvis i at fordelingen ser feil ut. Problemet er at noen kan vite hva som kommer.

En kryptografisk sikker pseudotilfeldig tallgenerator, ofte kalt CSPRNG, er laget for å motstå slike forsøk. Den skal produsere verdier som er beregningsmessig uforutsigbare for en angriper som ikke kjenner de hemmelige opplysningene generatoren bygger på.

Det betyr ikke at hvert tall skapes gjennom en ny fysisk tilfeldighet. Også en kryptografisk generator kan være deterministisk. Sikkerheten ligger i hvordan den er konstruert, hvordan den initialiseres, og hvor godt dens interne tilstand beskyttes.

Hvor kommer den virkelige uforutsigbarheten fra?

En datamaskin følger instruksjoner. Skal den produsere verdier som ingen utenfor systemet kan forutsi, trenger den et grunnlag som ikke allerede er kjent.

Dette grunnlaget kalles entropi.

I informasjonsteori beskriver entropi usikkerhet. Innen kryptografisk tallgenerering brukes begrepet til å vurdere hvor mye uforutsigbarhet en kilde faktisk tilfører systemet.

Fysiske prosesser kan levere slik uforutsigbarhet. Eksempler er elektronisk støy og bestemte former for variasjon i fysiske komponenter. Dedikert maskinvare kan måle slike prosesser og behandle resultatene slik at de kan brukes i sikker tallgenerering.

Operativsystemer kan også samle informasjon fra forskjellige kilder og bruke den som grunnlag for en sikker generator. Hvilke kilder som brukes, avhenger av operativsystemet og maskinvaren.

Det er imidlertid ikke nok å hente inn målinger som varierer. Variasjon er ikke automatisk det samme som høy entropi.

En kilde kan ha et komplisert mønster som likevel er forholdsvis lett å forutsi. Den kan også endre egenskaper på grunn av temperatur, aldring eller tekniske feil.

Derfor må kvaliteten på entropikilden vurderes. Det amerikanske standardiseringsinstituttet NIST beskriver slike krav i SP 800-90B, Recommendation for the Entropy Sources Used for Random Bit Generation.

Standarden omhandler blant annet hvordan entropi kan estimeres, hvordan rådata fra støykilder kan behandles, og hvordan systemet kan overvåke om kilden fortsatt fungerer som forventet.

En startverdi er ikke nødvendigvis hemmelig nok

Mange generatorer initialiseres med en startverdi, ofte kalt en seed. Den brukes til å etablere generatorens interne tilstand.

Hvis startverdien er kjent eller kan gjettes, kan en ellers velfungerende deterministisk algoritme bli uegnet til sikkerhetsformål.

Et historisk eksempel på en dårlig idé er å bruke det aktuelle klokkeslettet som eneste grunnlag for tilfeldige verdier.

En angriper som vet omtrent når en server startet, kan kanskje redusere antallet mulige startverdier kraftig. Da er det ikke nødvendig å prøve alle tenkelige hemmelige nøkler. Angriperen kan konsentrere seg om et begrenset sett med muligheter.

Derfor bør ikke utviklere konstruere egne kryptografiske startverdier ut fra klokkeslett, prosessnummer eller andre lett tilgjengelige systemopplysninger.

Moderne operativsystemer tilbyr etablerte mekanismer for sikker tilfeldig tallgenerering. Disse er normalt et langt bedre utgangspunkt enn hjemmelagde løsninger.

Fra fysisk støy til kryptografisk nøkkel

Veien fra en fysisk støykilde til en hemmelig nøkkel består av flere forskjellige oppgaver.

Først må systemet samle inn informasjon med tilstrekkelig entropi. Deretter kan rådataene behandles for å redusere skjevheter og gjøre dem egnet som grunnlag for videre generering.

En sikker deterministisk generator kan så bruke den initialiserte, hemmelige tilstanden til å produsere nye tilfeldiglignende bitstrenger etter behov.

Det er viktig å forstå hvorfor slike generatorer finnes. Et datamaskinsystem kan ha behov for store mengder tilfeldige verdier på kort tid. Å hente all informasjon direkte fra en fysisk støykilde for hver eneste operasjon ville ikke alltid være praktisk.

En kryptografisk generator kan levere et stort antall verdier effektivt, forutsatt at den har tilstrekkelig sikker initialisering og brukes innenfor sine definerte grenser.

NIST har delt standardiseringen av dette området inn i flere publikasjoner:

  • SP 800-90A beskriver mekanismer for deterministisk generering av tilfeldige biter.
  • SP 800-90B omhandler entropikilder og vurdering av kvaliteten deres.
  • SP 800-90C beskriver hvordan entropikilder og deterministiske generatorer kan kombineres i komplette konstruksjoner.

Den sistnevnte standarden ble ferdigstilt i september 2025. Den bygger videre på de to andre og definerer ulike måter å konstruere en sikker generator på.

Dokumentasjonen finnes hos NIST under SP 800-90C.

For en vanlig bruker er det verken nødvendig eller praktisk å forstå alle detaljene i disse konstruksjonene. For utviklere av sikkerhetskritiske systemer er skillet mellom entropikilde og generator derimot grunnleggende.

En god algoritme kan ikke uten videre kompensere for en starttilstand som en angriper kjenner. Og en god entropikilde er til liten hjelp dersom programvaren senere avslører den hemmelige tilstanden.

Hva betyr tilfeldighet for kryptering?

Kryptering gjør informasjon uleselig for uvedkommende ved hjelp av matematiske operasjoner og kryptografiske nøkler.

Selve krypteringsalgoritmen er normalt offentlig kjent. Sikkerheten skal ikke være avhengig av at angriperen aldri får vite hvilken algoritme som brukes.

Det avgjørende er at den nødvendige hemmelige nøkkelen ikke er kjent, og at den ikke lar seg finne gjennom praktisk gjennomførbare beregninger.

Ta en symmetrisk krypteringsnøkkel på 256 biter. Dersom nøkkelen velges jevnt fra alle mulige 256-biters verdier, finnes det 2 opphøyd i 256 mulige nøkler.

Det er et enormt antall.

Men nøkkellengden forteller ikke hele historien. Hvis de 256 bitene i virkeligheten er laget ut fra en forutsigbar startverdi med svært få muligheter, kan den effektive sikkerheten bli dramatisk lavere.

En lang nøkkel er ikke sterk bare fordi den inneholder mange tegn eller biter. Den må også være generert på en forsvarlig måte.

Det samme prinsippet gjelder mange typer kryptografiske nøkler. I noen systemer brukes tilfeldige verdier direkte som hemmelige nøkler. Andre nøkkelpar dannes gjennom spesifikke matematiske prosedyrer som krever sikker tilfeldig input.

Tilfeldigheten må passe til algoritmen og kravene i protokollen som benyttes.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet understreker nettopp dette i sine kryptografiske anbefalinger. NSM råder virksomheter til å bruke etablerte kryptografiske løsninger, håndtere nøkler sikkert og benytte veletablerte metoder for generering av slumptall.

En sikker nøkkelgenerering er altså bare begynnelsen. Nøkkelen må også lagres, brukes, eventuelt roteres og til slutt slettes på en kontrollert måte.

En sikker nettilkobling trenger mer enn en hemmelig nøkkel

Når nettleseren etablerer en HTTPS-forbindelse, brukes kryptografiske protokoller til å beskytte kommunikasjonen mellom klienten og serveren.

I moderne TLS kan partene etablere delte hemmeligheter gjennom en nøkkelutveksling. Sikker generering av midlertidige hemmelige verdier er en viktig forutsetning for at dette skal fungere som tiltenkt.

Resultatet er at kommunikasjonen kan krypteres uten at den hemmelige sesjonsnøkkelen først må sendes i klartekst over nettverket.

Tilfeldige verdier inngår også i flere andre deler av kryptografiske protokoller. Noen brukes som en del av håndtrykket mellom partene, mens andre er knyttet til nøkkelgenerering eller bestemte kryptografiske operasjoner.

Ikke alle verdiene må være hemmelige. Enkelte skal være unike, mens andre må være både uforutsigbare og beskyttet mot innsyn.

Dette skillet er viktig fordi ordene tilfeldig, hemmelig og unik beskriver forskjellige egenskaper.

En verdi kan være unik uten å være tilfeldig. Et løpenummer er for eksempel unikt så lenge ingen verdier gjentas, men neste nummer er enkelt å forutsi.

Andre steder kan en verdi være offentlig kjent uten at det skaper problemer, forutsatt at den oppfyller kravene i den aktuelle kryptografiske konstruksjonen.

En sikker implementering krever derfor at hver verdi får riktig egenskap. Det holder ikke å legge inn tilfeldige tall overalt og anta at resultatet automatisk blir sikrere.

Øktidentifikatorer er små hemmeligheter med stor verdi

Vi kan vende tilbake til brukeren som logget seg inn på en nettjeneste.

Etter vellykket autentisering oppretter serveren ofte en sesjon og knytter den til en identifikator som nettleseren bruker ved senere forespørsler.

I et system med sesjonsbasert autentisering fungerer denne identifikatoren som et bevis på at brukeren allerede er logget inn. Den må derfor beskyttes mot både tyveri og gjetting.

Dersom identifikatoren bare består av et løpenummer, kan en angriper kanskje forsøke nærliggende verdier. Dersom den genereres av en svak tilfeldig tallgenerator, kan den være vanskeligere å gjette ved første øyekast, men fortsatt ha et forutsigbart mønster.

En sikker løsning bruker en kryptografisk egnet generator og tilstrekkelig mange uforutsigbare biter.

Hvor mange som trengs, avhenger av trusselmodellen og systemets utforming. Lengden må vurderes sammen med hvor mange gjetningsforsøk en angriper kan gjennomføre, hvor lenge sesjonen er gyldig, og hvilke andre beskyttelsestiltak tjenesten har.

Tilfeldighet beskytter heller ikke mot alle former for sesjonskapring.

Hvis en angriper klarer å stjele en gyldig øktidentifikator gjennom skadevare, et sikkerhetshull eller en usikker forbindelse, hjelper det lite at verdien opprinnelig var umulig å gjette.

God sesjonssikkerhet krever derfor også sikker lagring, beskyttet overføring, riktige informasjonskapselinnstillinger og kontroll over hvor lenge økten skal være gyldig.

Tilfeldige verdier er en nødvendig del av sikkerheten, men de kan ikke erstatte de øvrige tiltakene.

Passord, tilbakestillingslenker og engangskoder

Tilfeldighet brukes også til å beskytte situasjoner der en bruker skal bevise identiteten sin eller få tilbake tilgang til en konto.

En tjeneste kan for eksempel sende en lenke for tilbakestilling av passord. Lenken inneholder gjerne en hemmelig verdi som gjør det mulig å gjennomføre en begrenset handling.

Hvis denne verdien er lett å gjette, kan sikkerheten i hele tilbakestillingsprosessen bli svekket.

En forsvarlig løsning genererer en uforutsigbar verdi med tilstrekkelig styrke, knytter den til riktig konto og setter en begrenset gyldighetstid. Verdien bør normalt ikke kunne brukes flere ganger.

Det samme prinsippet gjelder tilfeldige engangskoder. Men ikke alle engangskoder er basert på nye tilfeldige tall.

Tidsbaserte engangskoder, som TOTP, beregnes for eksempel deterministisk ut fra en delt hemmelighet og gjeldende tidsintervall. Sikkerheten avhenger blant annet av at den delte hemmeligheten ble etablert på en trygg måte og oppbevares forsvarlig.

Dette viser at kryptografisk sikkerhet ofte bygger på hemmelige verdier som senere brukes i beregninger som i seg selv er fullstendig forutsigbare for den som kjenner hemmeligheten.

Et tilfeldig passord er ikke det samme som et sterkt lagret passord

En passordgenerator kan bruke en sikker tilfeldig tallkilde til å lage lange, uforutsigbare passord.

Det kan gjøre passordene vanskeligere å gjette, særlig når de er unike for hver tjeneste.

Men måten nettstedet lagrer passordene på, er et eget sikkerhetsspørsmål.

Passord skal normalt ikke lagres i klartekst. En anbefalt tilnærming er å bruke en egnet passordhash-funksjon med individuell saltverdi og parametere som gjør omfattende gjetting kostbart.

En saltverdi er en ekstra verdi som brukes sammen med passordet under hashing. Den trenger vanligvis ikke å være hemmelig, men bør være unik for hvert passord og genereres etter kravene til løsningen.

Formålet er blant annet å hindre at identiske passord automatisk får identiske lagrede hashverdier, og å gjøre forhåndsberegnede angrep mindre effektive.

En tilfeldig saltverdi gjør derimot ikke et svakt passord sterkt. Og selv en lang saltverdi kan ikke kompensere for en uegnet passordhash-funksjon.

Ulike sikkerhetsmekanismer må vurderes ut fra den oppgaven de faktisk skal løse.

Den vanlige programmeringsfeilen som kan svekke sikkerheten

Mange programmeringsspråk tilbyr funksjoner som genererer pseudotilfeldige tall. Slike funksjoner er nyttige til simulering, statistiske forsøk og andre oppgaver der reproduksjon eller en tilstrekkelig tilfeldig fordeling er viktigere enn hemmelighold.

Problemet oppstår når den samme funksjonen brukes til sikkerhetskritiske verdier.

I JavaScript finnes for eksempel Math.random(). Den kan brukes til å velge tilfeldige elementer eller lage variasjon i et visuelt grensesnitt. Den er derimot ikke beregnet på å generere kryptografiske hemmeligheter.

Mozilla beskriver denne begrensningen uttrykkelig i dokumentasjonen for Math.random().

For kryptografisk egnet tilfeldig tallgenerering tilbyr nettlesere Web Crypto API, blant annet metoden crypto.getRandomValues(). Ved generering av kryptografiske nøkler bør utviklere bruke egnede nøkkelgenereringsfunksjoner når de er tilgjengelige.

Python har et tilsvarende skille. Modulen random er laget for generelle tilfeldighets- og simuleringsoppgaver, mens secrets er beregnet på å generere sikre verdier til blant annet autentisering, passord og tilgangstokener.

Dette kommer tydelig frem i Pythons offisielle dokumentasjon for secrets.

Forskjellen er ikke bare et spørsmål om navn eller kodekvalitet. Valget av generator kan avgjøre om en hemmelig verdi er praktisk mulig å forutsi.

For utviklere er derfor et av de viktigste prinsippene enkelt: Bruk programmeringsmiljøets etablerte sikkerhetsmekanismer til sikkerhetskritiske formål, og unngå å konstruere egne tilfeldighetsløsninger.

Kan man teste om tallene er sikre?

En tallrekke kan undersøkes statistisk. Man kan se etter skjevheter, uvanlige gjentakelser og andre mønstre som avviker fra det man forventer av en tilfeldig sekvens.

Slike tester er nyttige, men de har en grunnleggende begrensning.

De kan ikke alene bevise at en sekvens er kryptografisk uforutsigbar.

En generator kan produsere tall med gode statistiske egenskaper og likevel være sårbar dersom en angriper kan finne starttilstanden eller beregne hvordan generatoren utvikler seg.

Det motsatte kan også skje: Data direkte fra en fysisk støykilde kan være skjeve eller ha statistiske avhengigheter, selv om kilden inneholder reell entropi.

Derfor er det nødvendig å undersøke hvordan generatoren er bygget, hvilke antakelser sikkerheten hviler på, og hvordan entropikilden fungerer under forskjellige forhold.

NISTs standarder omfatter blant annet tester av entropikilder og mekanismer som skal oppdage alvorlige endringer i kildens oppførsel.

Disse kontrollene kalles gjerne health tests. De kan blant annet avdekke at en støykilde har sluttet å variere som forventet.

En vellykket test gir likevel ikke en absolutt garanti mot alle feil eller angrep. Den gir dokumentasjon på at bestemte krav er oppfylt under de forholdene som er undersøkt.

Hva skjer hvis generatoren slutter å fungere riktig?

En sikker tilfeldig tallgenerator er en del av systemets kritiske infrastruktur, selv om den sjelden er synlig for brukerne.

Hvis generatoren gir forutsigbare verdier, kan konsekvensene ramme mange funksjoner samtidig: krypteringsnøkler, autentiseringsmekanismer og andre operasjoner som forutsetter hemmelig tilfeldighet.

En særlig utfordring er at feilen ikke nødvendigvis oppdages gjennom vanlig bruk.

En tjeneste kan fortsette å fungere. Nettleseren oppretter forbindelser, brukere logger inn, og krypterte data sendes som normalt. Problemet er at enkelte hemmelige verdier kan ha blitt lettere å beregne enn systemet forutsetter.

Derfor må sikkerhetskritiske systemer håndtere alvorlige feil i tallgenereringen på en kontrollert måte.

Avhengig av arkitektur og bruksområde kan det være nødvendig å stoppe bestemte kryptografiske operasjoner, hente inn ny entropi eller etablere generatorens interne tilstand på nytt.

En løsning som fortsetter å utstede hemmelige nøkler etter at den har mistet grunnlaget for sikker generering, kan skape en langvarig sårbarhet.

God feilhåndtering er dermed en del av sikkerhetsdesignet, ikke noe som først bør vurderes etter at et problem har oppstått.

Tilfeldighet i digitale spill og sikkerhet er to forskjellige problemer

Digitale spill er et kjent eksempel på bruk av tilfeldige tall. De kan brukes til å variere spillmiljøer, velge hendelser eller fastsette utfall.

En vanlig spillmekanikk trenger imidlertid ikke alltid samme grad av kryptografisk beskyttelse som en hemmelig nøkkel.

I et spill der en bestemt startverdi brukes til å gjenskape den samme verdenen, er forutsigbarheten tilsiktet. Det kan gjøre både utvikling, testing og deling av spillopplevelser enklere.

Hvis resultatene derimot har økonomisk betydning, blir kravene annerledes. Da kan det være viktig at spillerne ikke kan forutsi eller manipulere utfallene.

Det kan gjelde enkelte digitale pengespill og andre systemer der tilfeldige resultater påvirker økonomiske verdier.

Selv i slike tilfeller er det nødvendig å skille mellom generatorens tekniske sikkerhet og reglene som bestemmer hvordan tallene brukes. En sikker generator kan produsere uforutsigbare tall, men den garanterer ikke at en spillmodell er riktig implementert eller at informasjonen om sannsynligheter er tilstrekkelig.

Dermed blir tilfeldighet ett av flere forhold som må undersøkes ved teknisk kontroll av slike systemer.

Hvor mye tilfeldighet er egentlig nok?

Det finnes ikke ett svar som passer alle digitale systemer.

En simulering av værforhold kan ha behov for store mengder statistisk gode tall som lar seg gjenskape. En øktidentifikator trenger høy uforutsigbarhet. En kryptografisk nøkkel må genereres i samsvar med sikkerhetskravene til algoritmen den skal brukes sammen med.

Formålet bestemmer hvilken type generator som er nødvendig.

For en angriper er det interessant hvor mange mulige hemmelige verdier som realistisk må undersøkes, og om informasjon fra systemet gjør det mulig å redusere dette antallet.

Dette er grunnen til at entropi, nøkkellengde og uforutsigbarhet ikke bør behandles som synonymer.

En verdi kan være lang, men likevel ha få reelle muligheter. En generator kan produsere en enorm mengde data uten å tilføre ny entropi i samme takt. Og en hemmelig nøkkel kan være sterkt generert, men senere bli avslørt gjennom dårlig lagring.

Det tekniske sikkerhetsnivået avhenger av hele prosessen.

En virksomhet som utvikler eller kjøper programvare, bør derfor vite hvilke mekanismer som brukes til nøkkelgenerering og andre sikkerhetskritiske verdier. Den bør også undersøke om leverandøren følger etablerte standarder og har rutiner for håndtering av feil.

For de fleste utviklingsprosjekter er det ikke nødvendig å lage en egen kryptografisk generator. Det tryggeste utgangspunktet er å bruke anerkjente biblioteker og operativsystemets sikkerhetsfunksjoner, og å følge dokumentasjonen for den aktuelle plattformen.

Den usynlige forutsetningen for digital tillit

Tilfeldige tall forbindes gjerne med terninger, lotterier og spill. I moderne datasystemer har de en langt mer grunnleggende funksjon.

De bidrar til at hemmelige nøkler ikke lar seg gjette, at autentiseringsverdier ikke kan forutsies, og at kryptografiske protokoller kan etablere beskyttede forbindelser mellom parter som kommuniserer over åpne nettverk.

Men sikkerheten kommer ikke fra tilfeldigheten alene. Den kommer fra kombinasjonen av pålitelige entropikilder, riktig konstruerte generatorer, egnet nøkkelbehandling og programvare som bruker verdiene slik de er ment å brukes.

Det er fullt mulig å lage en tallrekke som ser tilfeldig ut. Den vanskelige oppgaven er å lage verdier som fortsatt er uforutsigbare for noen som kjenner systemet og aktivt forsøker å angripe det.

For brukeren er forskjellen nesten umulig å se. En innlogging fungerer på samme måte, og en kryptert forbindelse ser like trygg ut på skjermen.

Likevel kan akkurat denne forskjellen avgjøre om en digital hemmelighet forblir hemmelig.