Energi og smarte strømnett

Smarte strømnett og teknologien bak fremtidens energisystem

En kald vintermorgen starter tusenvis av varmepumper, elbilladere og elektriske ovner omtrent samtidig. Fabrikker setter i gang produksjonen, togene begynner å gå, og kontorbygg varmes opp før arbeidsdagen. Strømnettet må håndtere alt dette i samme øyeblikk, selv om belastningen varierer kraftig fra sted til sted.

Det norske kraftsystemet er bygget for høy forsyningssikkerhet, men måten vi bruker strøm på, er i ferd med å endre seg. Flere elektriske kjøretøy, ny industri, lokal solkraft og økende effektbehov stiller andre krav til nettet enn tidligere. Løsningen handler ikke bare om å bygge flere kraftledninger og større transformatorstasjoner. Eksisterende kapasitet må også kunne brukes mer effektivt.

Det er her smarte strømnett kommer inn. Ved å kombinere sensorer, digital kommunikasjon, avanserte algoritmer og fleksibelt strømforbruk kan nettselskapene få bedre oversikt over hva som skjer i nettet, og reagere raskere når forholdene endrer seg.

Hva gjør et strømnett smart?

Et tradisjonelt strømnett er i stor grad utviklet for å transportere elektrisitet fra større produksjonsanlegg til forbrukerne. Energien beveger seg gjennom transmisjonsnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet før den når boliger og virksomheter. Driften overvåkes og styres allerede med avansert teknologi, særlig på høyere spenningsnivåer.

Et smart strømnett, ofte omtalt som smart grid, bygger videre på denne infrastrukturen. Forskjellen ligger først og fremst i hvor detaljert nettselskapene kan observere systemet, hvordan informasjonen behandles, og hvilke muligheter de har til å styre nettet aktivt.

I stedet for bare å registrere at en komponent er overbelastet, kan et intelligent strømnett bruke målinger og beregningsmodeller til å oppdage utviklingen tidligere. Informasjon om strøm, spenning, temperatur og belastning gjør det mulig å vurdere ulike tiltak før situasjonen blir kritisk.

Teknologien gjør også samspillet mellom produsenter og forbrukere mer komplisert. En bygning med solceller kan produsere elektrisitet midt på dagen og kjøpe strøm fra nettet om kvelden. Et batteri kan lagre overskuddsenergi og levere den tilbake senere. En elbil kan lades når det er god kapasitet, fremfor akkurat når eieren kobler den til.

Dette betyr likevel ikke at all styring blir automatisk, eller at dataprogrammer overtar ansvaret for forsyningssikkerheten. Digitale løsninger må fungere innenfor tekniske grenser, etablerte driftsrutiner og tydelige sikkerhetskrav.

Norge har allerede begynt å digitalisere strømnettet

For mange husholdninger er den smarte strømmåleren det mest synlige resultatet av digitaliseringen. Nesten alle norske hjem har fått installert AMS, en forkortelse for avanserte måle- og styringssystemer.

AMS-målerne registrerer strømforbruket og overfører måleverdier automatisk. Det har redusert behovet for manuell avlesning og gjort det lettere å følge forbruket over tid. Gjennom HAN-porten kan kunden, med riktig utstyr, også få tilgang til mer løpende informasjon om eget effektuttak.

Likevel er det en viktig forskjell mellom en smart strømmåler og et smart strømnett. Måleren er én informasjonskilde. Et intelligent nett krever at dataene kan kombineres med informasjon fra andre deler av infrastrukturen og brukes på en sikker og hensiktsmessig måte.

En måler kan for eksempel registrere unormale spenningsforhold hos en kunde. Dersom tilsvarende informasjon finnes fra flere målepunkter, kan nettselskapet få et bedre bilde av hvor problemet oppstår. Det gir et bedre grunnlag for feilsøking enn om man bare har målinger fra enkelte transformatorstasjoner.

Mer detaljerte målinger er ikke automatisk ensbetydende med bedre drift. Informasjonen må være tilstrekkelig nøyaktig, tilgjengelig når den trengs, og knyttet til en korrekt modell av nettet. Et stort datagrunnlag kan skape nye problemer dersom systemene ikke klarer å skille relevante signaler fra støy.

Reguleringsmyndigheten for energi beskriver både funksjonene og begrensningene ved AMS på NVEs informasjonssider om smarte strømmålere.

Sanntidsdata gir driftssentralen et nytt arbeidsverktøy

Det er særlig i distribusjonsnettet at mer omfattende overvåking kan forandre hverdagen. Store deler av lavspentnettet har tradisjonelt hatt mindre detaljert måling enn transmisjonsnettet. Nettselskapene har derfor ofte måttet basere vurderingene sine på beregninger, historiske belastningsprofiler og et begrenset antall målepunkter.

Med nye sensorer og bedre kommunikasjonsløsninger kan flere forhold observeres direkte. Målinger fra nettstasjoner, kabler, luftledninger og tilknyttede anlegg gir et mer oppdatert bilde av belastningen.

Informasjonen kan deretter behandles i modeller som beregner tilstanden også på steder der det ikke finnes egne sensorer. Denne typen beregning kalles tilstandsestimering og er en viktig del av utviklingen mot mer automatisert nettdrift.

Tenk deg en kraftledning som har en fastsatt grense for hvor mye strøm den normalt kan føre. Kapasiteten påvirkes blant annet av temperaturen i lederen. En luftledning som kjøles godt ned av vind, kan under bestemte forhold tåle høyere belastning enn den ville gjort på en varm og vindstille dag.

Ved hjelp av sensorer, værinformasjon og beregningsmodeller kan tilgjengelig kapasitet vurderes mer dynamisk. Prinsippet kalles Dynamic Line Rating.

Det er ikke det samme som å fjerne sikkerhetsmarginene. Måleusikkerhet, lokale forhold og risiko må fortsatt tas med i vurderingen. Men teknologien kan bidra til at kapasiteten utnyttes bedre enn dersom alle beslutninger bygger på konservative, faste grenser.

Slike løsninger har vært undersøkt i det norske forskningssenteret CINELDI. SINTEF beskriver blant annet arbeid med digital nettmodellering, sensorteknologi, tilstandsestimering og automatisering i sin gjennomgang av digitalisering av strømnettet.

Fleksibilitet kan være like viktig som ny nettkapasitet

Et strømnett må dimensjoneres for periodene med høy belastning, selv om disse periodene kan være relativt korte. Det betyr at en lokal transformator eller kabel kan ha god kapasitet mesteparten av døgnet, men likevel bli en begrensning når mange bruker store mengder strøm samtidig.

En mulig løsning er å flytte noe av forbruket til tidspunkter der nettet har bedre kapasitet.

Dette omtales som forbrukerfleksibilitet. Det handler ikke nødvendigvis om å bruke mindre energi totalt, men om å endre tidspunktet eller nivået på strømforbruket når det er praktisk og teknisk mulig.

Fleksibilitet kan blant annet komme fra:

  • Elbillading: Ladingen kan fordeles utover natten i stedet for å starte med maksimal effekt når bilen parkeres.
  • Oppvarming: Bygninger med termisk treghet kan i noen tilfeller redusere strømforbruket i korte perioder uten vesentlig tap av komfort.
  • Varmtvannsberedere: Oppvarmingen kan forskyves innenfor grenser som ivaretar behovet for varmt vann og hygienisk sikkerhet.
  • Batterilagring: Energi kan lagres når kapasiteten er tilgjengelig og brukes senere for å redusere belastningstopper.
  • Industrielle prosesser: Enkelte virksomheter kan tilpasse deler av produksjonen dersom prosessene tillater det.

Et eksempel viser hvorfor tidspunktet betyr så mye. Dersom 100 elbiler i et boligområde begynner å lade samtidig med en effekt på 7 kW hver, representerer det en samlet belastning på 700 kW. Hvis ladingen fordeles over flere timer, kan den samtidige effekten bli vesentlig lavere, selv om bilene mottar omtrent samme energimengde.

I praksis må en slik fordeling ta hensyn til batterinivå, avreisetidspunkt, tilgjengelig ladeeffekt og andre behov. Ikke alle kunder kan eller ønsker å stille forbruket sitt til disposisjon.

Når bør fleksibilitet brukes?

Det avgjørende spørsmålet er ikke om fleksibilitet teknisk sett er mulig, men når det er et bedre alternativ enn å forsterke strømnettet.

Dersom et område forventer høy belastning noen få timer i året, kan det være økonomisk fornuftig å kjøpe fleksibilitet fremfor å bygge ut kapasitet som ellers står lite brukt. Dersom belastningen er høy nesten hele tiden, kan en varig nettforsterkning være mer hensiktsmessig.

Nettselskapet må også kunne stole på at avtalt fleksibilitet faktisk blir levert når den trengs. Usikkerhet rundt tilgjengelighet, varighet og respons kan redusere verdien av løsningen.

NVE peker på sammenhengen mellom forbrukstopper, nettinvesteringer og fleksibilitet i sin faglige gjennomgang av effektbehovet i strømnettet.

Fra fleksibelt strømforbruk til lokale energimarkeder

Når flere aktører kan endre strømforbruket eller produksjonen sin, oppstår et nytt spørsmål: Hvordan skal denne fleksibiliteten koordineres, og hvem skal betale for den?

Et lokalt fleksibilitetsmarked er én mulig modell. Her kan en aktør tilby å øke eller redusere strømforbruket i et bestemt tidsrom, mens en annen aktør har behov for å avlaste en del av nettet.

En aggregator kan samle fleksibilitet fra mange mindre kunder og gjøre den tilgjengelig som en større, koordinert ressurs. Det kan være aktuelt for både husholdninger, næringsbygg, ladeanlegg og industrivirksomheter.

Utfordringen er at fleksibilitet ikke har samme verdi overalt. Et redusert effektuttak i én bydel hjelper ikke nødvendigvis dersom kapasitetsproblemet ligger på en helt annen del av nettet.

Markedsløsningen må derfor ta hensyn til geografisk plassering, tidspunkt, tekniske begrensninger og risikoen for at ulike tiltak påvirker hverandre. Samtidig må den fungere sammen med de etablerte kraftmarkedene og nettselskapenes driftsansvar.

Dette var også et sentralt tema i det europeiske forskningsprosjektet HONOR, med det fulle navnet Holistic Flexibility Market Integration of Cross-Sectoral Energy Sources.

Prosjektet undersøkte hvordan fleksibilitet fra ulike energisektorer kunne integreres gjennom markedsmekanismer og digitale kontrollsystemer. Arbeidet omfattet blant annet databasert overvåking, cybersikkerhet og evaluering av fleksibilitetsløsninger. Aktører fra Norge, Tyskland og Danmark inngikk i prosjektets internasjonale samarbeid, og Wunsiedel i Tyskland var et sentralt demonstrasjonsmiljø.

HONOR illustrerer hvordan utviklingen av smarte strømnett går utover selve kraftledningene. For å utnytte fleksibilitet må både den fysiske infrastrukturen, programvaren, avtalene og de økonomiske insentivene fungere sammen.

Prosjektets forskningsbakgrunn er omtalt i forskningsdatabasen til Danmarks Tekniske Universitet.

Algoritmene kan beregne alternativer, men ikke fjerne usikkerheten

Et moderne strømnett produserer store mengder data. Måleverdier fra sensorer og strømmålere kan kombineres med værprognoser, historisk forbruk, nettmodeller og informasjon om tilgjengelige fleksibilitetsressurser.

Algoritmer kan bruke dette grunnlaget til å beregne sannsynlige belastningsmønstre, identifisere avvik eller foreslå hvordan nettet bør driftes.

Maskinlæring og kunstig intelligens kan være nyttige når det finnes mønstre i store datamengder som er vanskelige å beskrive med enkle regler. Slike metoder kan for eksempel bidra til prognoser for strømforbruk eller analyse av måleserier.

Men de kan ikke oppheve de fysiske lovene som kraftsystemet er underlagt. Spenningsgrenser, termiske begrensninger og krav til stabilitet gjelder uavhengig av hvor avansert beregningsmodellen er.

Det er også forskjell på å forutsi en belastning og å vite sikkert hva som vil skje. En værprognose kan slå feil. En industribedrift kan endre driftsplanen. Et kommunikasjonsbrudd kan gjøre måledata utilgjengelige akkurat når de trengs.

Derfor må digitale beslutningssystemer håndtere både usikkerhet og manglende informasjon. De bør dessuten kunne forklare hvilke forutsetninger som ligger bak viktige anbefalinger, særlig når beslutningene kan påvirke forsyningssikkerheten.

Digital sikkerhet blir en del av forsyningssikkerheten

Jo flere komponenter som kommuniserer digitalt, desto større blir behovet for å beskytte forbindelsene mellom dem. En sikkerhetsfeil i et vanlig informasjonssystem kan føre til tap av data. I et system som brukes til å overvåke eller styre elektrisk infrastruktur, kan konsekvensene også bli fysiske.

Risikoen handler ikke bare om bevisste dataangrep. Feilkonfigurering, mangelfull tilgangsstyring, programvarefeil og svikt hos leverandører kan påvirke driften.

Et smart strømnett trenger derfor sikkerhetsmekanismer på flere nivåer: beskyttelse av kommunikasjon, kontroll med brukertilgang, pålitelig programvare, overvåking av uvanlig aktivitet og rutiner for å fortsette driften dersom digitale tjenester svikter.

Automatisering bør heller ikke gjøre driftspersonellet ute av stand til å gripe inn. Når en algoritme foreslår et tiltak, må det være tydelig hvordan systemet kan kontrolleres og hvilke sikkerhetsgrenser som gjelder.

Hva endrer seg for vanlige strømkunder?

Det er lett å omtale smarte strømnett som et spørsmål om teknologi langt unna husholdningene. I virkeligheten kan endringene bli merkbare i måten folk lader bilen, styrer oppvarmingen og vurderer eget strømforbruk på.

En bolig med smarthusløsninger kan tilpasse enkelte elektriske apparater etter pris og tilgjengelig kapasitet. En bedrift kan bruke et energistyringssystem til å redusere unødvendige effekttopper. Solcelleeiere kan få bedre oversikt over når det lønner seg å bruke egen produksjon direkte, og når lagring er aktuelt.

Men tre forhold må holdes fra hverandre: strømpris, nettleie og den faktiske belastningen på strømnettet.

En lav strømpris betyr ikke nødvendigvis at den lokale nettkapasiteten er god. Tilsvarende kan nettet ha ledig kapasitet selv når kraftprisen er høy. Prisene påvirkes av flere forhold enn de lokale tekniske begrensningene.

Dette skillet er viktig når automatiserte løsninger skal optimalisere strømforbruket. Dersom alle elbiler i et boligområde begynner å lade idet strømprisen faller, kan det oppstå en ny lokal belastningstopp. En løsning som er økonomisk gunstig for hver enkelt kunde, er ikke alltid optimal for nettet samlet sett.

For å utnytte fleksibiliteten godt må systemene derfor kunne ta hensyn til mer enn én type signal.

Område Tradisjonell tilnærming Muligheter med smartere nett
Overvåking Målinger fra utvalgte punkter Mer detaljert informasjon fra flere deler av nettet
Feilhåndtering Feil lokaliseres gjennom alarmer, målinger og inspeksjon Bedre beslutningsstøtte og mulighet for raskere lokalisering
Kapasitetsutnyttelse Ofte basert på faste driftsgrenser Mer dynamiske vurderinger der teknologien tillater det
Strømforbruk Begrenset koordinering av fleksible laster Mulighet for automatisk og avtalt tilpasning av forbruk
Nettplanlegging Historiske data og beregnede behov Bedre datagrunnlag og flere alternativer til nettutbygging

Tabellen viser hovedforskjeller i tilnærming, ikke et absolutt skille. Også dagens strømnett er automatiserte og digitaliserte på mange områder. Hva som kan forbedres, avhenger av hvilken del av nettet man undersøker.

Hvor langt har utviklingen kommet?

Norge har gode forutsetninger for å utvikle intelligente distribusjonsnett. Landet har omfattende elektrifisering, høy utbredelse av AMS-målere og forskningsmiljøer med betydelig erfaring innen kraftsystemteknologi.

Samtidig er det et langt sprang fra en vellykket teknologidemonstrasjon til et system som kan brukes i stor skala. Utstyr fra forskjellige leverandører må kunne kommunisere. Informasjonsmodeller må være kompatible. Nettselskapene trenger kompetanse, finansiering og metoder for å dokumentere at nye løsninger faktisk fungerer.

Forskningssenteret CINELDI har gjennom flere år arbeidet med utvikling og utprøving av et mer fleksibelt og intelligent distribusjonsnett. Arbeidet har omfattet alt fra teknologi og drift til planlegging og regulatoriske spørsmål.

Også prosjektet NextGrid er relevant. Der er målet å utvikle løsninger som kan gjøre nettselskapenes driftssentraler bedre rustet til å håndtere mer kompleks og automatisert drift.

Prosjektene viser at fremtidens strømnett ikke først og fremst handler om én ny oppfinnelse. Det handler om å få mange teknologier og arbeidsprosesser til å fungere sammen.

En sensor som måler temperaturen på en kraftledning, har begrenset verdi dersom informasjonen aldri blir brukt. En avansert algoritme hjelper lite dersom nettmodellen er feil. Og et fleksibilitetsmarked får liten praktisk betydning dersom nettselskapet ikke kan stole på ressursene som tilbys.

Teknologien må også vurderes opp mot kostnadene. Flere sensorer, nye kommunikasjonssystemer og omfattende programvare krever både investeringer og løpende vedlikehold. Digitalisering bør gi dokumenterbare forbedringer, ikke bare mer komplisert infrastruktur.

Fremtidens energisystem trenger både kabler og kunnskap

Elektrifiseringen av transport, industri og andre deler av samfunnet vil fortsatt kreve utbygging av strømnettet. Smarte løsninger kan ikke erstatte nødvendig fysisk kapasitet, og fleksibilitet er ikke tilgjengelig i alle situasjoner.

Der teknologien fungerer godt, kan den likevel gjøre en vesentlig forskjell. Bedre målinger kan gi raskere oversikt over feil. Mer presise beregninger kan utnytte eksisterende kapasitet på en tryggere måte. Fleksibelt strømforbruk kan redusere enkelte belastningstopper og gjøre det mulig å utsette eller begrense kostbare nettinvesteringer.

Den vanskeligste oppgaven er kanskje ikke å utvikle enda en algoritme, men å få målinger, styringssystemer, markedsmekanismer og menneskelige beslutninger til å virke sammen i et kraftsystem som aldri kan settes på pause.

Et intelligent strømnett er derfor ikke et nett som styrer seg selv uten mennesker. Det er et nett som gir mennesker og automatiserte systemer bedre informasjon, flere handlingsmuligheter og større evne til å håndtere endringer.

Og det er nettopp denne kombinasjonen av fysisk infrastruktur, digitale verktøy og gjennomtenkte beslutninger som vil avgjøre hvor smart fremtidens norske energisystem faktisk blir.